Noen mer uheldige enn andre

Det skjer selvfølgelig mye i sportens verden nå på våren og forsommeren. Og jeg kunne skrevet side opp og side ned om ulike sports arrangementer og resultater derifra. En av de ferskeste nyhetene er vel at vi fikk en litt overraskende verdensmester i ishockey – Finland beseiret Canada i finalen under årets VM. Litt overraskende men ingen stor bombe – Finland har alltid vært gode. I fotball har det skjedd mye og skjer mye i ulike land, i sykkelens verden skjer det ting nesten daglig og slik kunne jeg ha fortsatt. Men det er ikke sport som ligger fremst i min tankerekke nå om dagen.

Urettferdig

Enkelte mennesker kan gå gjennom nesten hele livet og knapt få føle hva det vil si å være syk. Og jeg snakker ikke om de som forebygger alt fra minste detalj for å unngå sykdom, men om de som lever helt vanlig og ikke tar sykdom på alvor før den rammer deg. Kanskje bortsett fra normale ting som vaksinering og slikt i forskjellige faser av livet. Det konkrete tilfellet jeg tenker på er en kompis som fra før har kjempet med flere ting som har skadet hans liv. Blant andre ting har han amputert det ene beinet rett med kne leddet. Han har vært gjennom flere operasjoner, men han har kjempet seg gjennom og har kommet så langt at han lever et liv med mange gode verdier igjen. Men nå har han blitt angrepet igjen. Denne gangen er det en eller annen sykehus bakterie som har angrepet han på et av hans mange sykehus besøk tidligere. Om dette er noe som har ligget latent og har blomstret fram nå vet jeg ikke. Jeg har ikke ville stille for mange spørsmål enda da dette pågår i disse dager. Denne bakterien har gjort at han nå har måttet amputere fire tær på det andre beinet, samt en del av fotbladet. Og han vil nå garantert bli lenket til en rullestol en tid fremover. Miste av fire tær og en del av fotbladet må jo påvirke balansen ganske drastisk!

Urettferdig
Urettferdig

Trist

Jeg har selv vært gjennom en del sykdom de senere årene, men det er som ingenting å regne i forhold til hva min venn opplever. Jeg føler meg bare så trist på hans vegne at jeg bare MÅ skrive litt om dette. Min egen sykdom og hva jeg selv har opplevd med familie og andre nære venner kommer langt bak i køen, bortsett fra tap av familie. Men jeg skal ikke sette opp noen rangeringsliste på dette. Trist er det uansett om det er det ene eller det andre. Og når man ser at noen får så mye, mens andre får omtrent ingenting så er det rimelig urettferdig synes jeg. Men jeg vet dessverre ikke hva som kan gjøres med dette. Hadde jeg hatt noe svar på hvordan dette kunne utjevnes så hadde jeg for lenge siden utført den utjevningen!

Trist
Trist

Men uansett kompis så vet jeg du er supersterk psykisk så jeg håper du kommer gjennom dette også. Skulle du noen gang lese dette og kjenne deg igjen så si bare ifra om det er noe som kan gjøres for å hjelpe til med den aller miste ting!

Categories:

Blog